Hub · ernæring & næringsinntak

Utholdenhetsernæring & næringsinntak

Ernæringskalkulatorer for utholdenhet: daglig kaloribehov, gram karbohydrat per time på lange økter, og din egen svetterate for væskeinntak. Gratis.

Kaloribehovkalkulator

Det daglige kaloribehovet ditt er hvilestoffskiftet (BMR) ganget med en aktivitetsfaktor, som gir totalt daglig energiforbruk (TDEE). En mann på 35 år, 70 kg og 175 cm, har en BMR nær 1 624 kcal. Trener han moderat (faktor 1,55), trenger han omtrent 2 517 kcal om dagen for å holde vekten.

ErnæringFormel→

Karbohydratinntakskalkulator

Gi næring etter varighet. Under en time er vann som regel nok (0 g/h). Fra 1 til 2,5 timer sikter du mot omtrent 60 g karbohydrater per time fra én kilde. Utover 2,5 timer kan du ta opp inntil 90 g/h med en glukose-til-fruktose-blanding nær 2:1. En 2-timers økt trenger omtrent 120 g totalt.

ErnæringFormel→

Svetteratekalkulator

Svetteraten din er væsken du taper per time med trening. Vei deg før og etter en økt, legg til all væske du drakk, og del på tiden. Taper du 1 kg på en time mens du drikker 500 ml, er svetteraten 1,5 L/h. På lange innsatser erstatter du omtrent 100 % til 150 % av det.

ErnæringFelttest→

Hvilket tall trenger du egentlig?

Utholdenhetsernæring koker ned til tre atskilte spørsmål: hvor mye du spiser gjennom et døgn, hvor mye du får i deg under en økt og hvor mye du drikker. Hvert har sin egen kalkulator, og ingen erstatter de andre.

ModellForankret iBest forDu trenger
Daglige kalorierMifflin-St Jeor hvilestoffskifte × aktivitetEt daglig utgangspunkt å spise rundt og justere fraHøyde, vekt, alder, kjønn og et ærlig aktivitetsnivå
KarbohydratinntakGram karbohydrat per time med arbeidÅ fylle på under økter og løp lengre enn cirka 90 minutterØktas varighet og intensitet
SvetterateVektendring gjennom en øktÅ bygge en personlig drikkeplan framfor en generellVekt før og etter, og hva du drakk i mellomtiden

Sveip sideveis for alle kolonnene. Hver svarer på ulike spørsmål, så de fleste ender opp med å bruke alle tre.

Anslaget er utgangspunktet, kroppen er tilbakemeldingen

Enhver kaloriligning er et befolkningsgjennomsnitt brukt på ett enkelt menneske. Mifflin-St Jeor er den mest treffsikre av de vanlige formlene, og har likevel en feil på rundt 10 prosent for en gitt person, før du legger til den langt større usikkerheten i hva treningen faktisk forbrenner.

Behandle tallet som en hypotese. Spis rundt det i to uker, følg vekten og framfor alt hvordan treningen kjennes, og juster så. Vedvarende tretthet, økter som står stille og dårlig søvn er som regel et inntaksproblem lenge før vekta sier noe nyttig.

Magen kan trenes, og de fleste trener den for lite

Å tåle 90 gram karbohydrat i timen er ikke noe man enten klarer eller ikke klarer. Transportørene i tarmen oppreguleres ved gjentatt eksponering, så taket flytter seg dersom du øver bevisst i trening framfor å oppdage det på konkurransedagen.

Start i nedre del av intervallet for øktlengden din, bruk de samme produktene du planlegger å konkurrere med, og legg på omtrent 10 gram per time annenhver uke. Økta som lærer magen mest er langturen du fyller på nøyaktig slik du har tenkt å fylle på i løpet.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye karbohydrat trenger jeg per time?

For innsatser under omtrent 90 minutter holder som regel 30 til 60 gram i timen. Utover det bærer 60 til 90 gram i timen hardere og lengre arbeid, og trente mager med en glukose-fruktoseblanding klarer enda mer. Riktig tall er det høyeste du tar opp komfortabelt, og det bygger du i trening.

Kan jeg stole på en kalorikalkulator?

Som utgangspunkt, ja. Hvilestoffskiftet etter Mifflin-St Jeor er rimelig treffsikkert, men aktivitetsfaktoren og kalorikostnaden ved treningen din er langt grovere, så summen kan bomme med flere hundre. Bruk den til å sette en baselinje og la to uker med ekte tilbakemelding korrigere den.

Hvor mye bør jeg drikke under trening?

Nok til å begrense tapet til rundt to prosent av kroppsvekten, der prestasjonen begynner å falle målbart. Det er individuelt: svettemengder varierer fra under en halv liter til over to liter i timen avhengig av utøver, intensitet og varme, og nettopp derfor er det verdt én økt å måle din egen.

Bør jeg trene med lav karbohydrattilgjengelighet?

Noen bruker enkelte lavkarboøkter for å drive aerobe tilpasninger, men det er et målrettet verktøy og ikke en standardinnstilling. Gjør man det ofte, svekkes kvaliteten på de harde øktene, og intensiteten man mister koster som regel mer enn tilpasningen gir. Hold harde dager fullt påfylt.

Fra soner til en plan

Gjør sonene dine om til en daglig plan

Coach Kalle er en AI-trener for utholdenhet og styrke som gjør sonene dine om til daglige økter og tilpasser seg underveis.

Tren med Coach Kalle →